Kildebeskyttelse i terrorens tid

Advokat Vidar Strømme er partner i advokatfirmaet Schjødt og representerte Norsk Redaktørforening som var partshjelper i Ulrik Imtiaz Rolfsens sak mot PST. 

Her er kronikken, gjengitt med tillatelse fra Strømme og DN:

Fredag avgjorde Høyesterett spørsmålet om PST har adgang til å ransake og beslaglegge redaksjonelt og upublisert materiale i etterforskning av en terrorsak. Kjennelsen innebar en full seier til filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen. Kjennelsen flyttet også grensene for kildevernet generelt, ved å uttale at også upublisert materiale kan være vernet uansett om materialet inneholder kildeopplysninger. Det har Høyesterett aldri før sagt. Kjennelsen var også usedvanlig klar, det skal ikke være tvil om at kildene som stiller opp for mediene skal være trygge.

Kjennelsen kom nøyaktig en uke etter terroren i Paris. Terroren setter avgjørelsen i et eget lys. Er det slik at retts­vesenet setter abstrakte prinsipper høyere enn beskyttelsen av egne borgere? Skal ikke kampen mot terror være viktigst?

Sannheten er at et best mulig kildevern er en forutsetning for en kamp mot terror. I Europa er det en fare for at kildevernet ofres i en slik velment kamp. Det vil i så fall svekke vår mulighet til å forstå grunn­leggende mekanismer. Noen på innsiden må forklare hva som skjer. PST kan ikke etterforske seg frem til fullstendig kunnskap fra utsiden.

Kildevernet er en viktig del av ytringsfriheten, og avgjørende for at mediene kan fylle sin rolle. Et problem er at kildevern kan virke litt abstrakt, og det er ikke alltid lett å forklare hvorfor et levende demokrati faktisk er avhengig av et fungerende kildevern. De som sitter nær en konkret etterforskning som de gjerne vil ha gjennombrudd i, vil typisk ha liten sans for at langsiktige betraktninger om en chilling effect skal stå i veien for oppklaringer. Dersom etterforskningen i seg selv oppfattes som et viktig samfunnsoppdrag, blir prinsipper om ytringsfrihet ekstra plagsomme.

Det er ikke vanskelig å forstå at PST vil ha tilgang på mest mulig informasjon. På den annen side blir den omtalte chilling effect også særlig tydelig. Fenomenet beskriver den nedkjølende effekt et manglende kildevern har; kilder vil ikke eller tør ikke gi informasjon av frykt for konsekvensene. Man sier gjerne at allerede en tendens i denne retningen er skadelig, kildene skal vite at de er trygge. «Nesten trygge» er ikke nok. Om fremmedkrigere eller ekstreme islamister oppfattet mediene som politiets ­for­lengede arm, ville det ikke bare være tale om nedkjøling. Det ville blitt en umiddelbar bråstopp i informasjonsflyten, det begynner å bli fare for liv og helse for både kilder og medier. Slik sett er saken en dramatisk illustrasjon av hva en slik chilling effect innebærer.

Kildevernet er viktig fordi det alltid vil eksistere hemmelig­heter som ikke burde være nettopp det. Det er ikke slik at det gode samfunn akkumuleres over tid, og at det blir stadig mindre behov for avsløringer. Tvert om; dette er en helt sentral kontrollprosess som blir stadig viktigere når samfunnet tilsynelatende strømlinjeformes gjennom informasjonsavdelinger, overvåkning og lov og orden.

Behovet for et sterkt kildevern, og vern av varslere, blir enda tydeligere om man kaster et blikk utenfor landets grenser. Det strømmer på med rapporter om økt press mot medier, kilder og varslere fra de fleste steder i verden, også fra Europa. Dagen før behandlingen i Høyesterett ble det eksempelvis fremlagt en stor rapport i Paris i regi av Unesco, basert på undersøkelser i 121 forskjellige land, deriblant Norge. Det konkluderes med at det mellom 2007 og 2015 har skjedd markante endringer i 69 prosent av landene, og disse endringene er stort sett i negativ retning. Fellestrekk er ivrig terrorbekjempelse, overvåkning og erosjon av kildevern gjennom velment sikkerhetslovgivning. Som vanlig er veien til helvete brolagt med gode forsetter.

Vi skal alle være glade for at Høyesterett nå står frem som et eksempel til etterfølgelse, også internasjonalt. Etter PSTs fremgangsmåte, som vakte stor bekymring, er det fortsatt slik at kilder kan stole på norske medier. Fullt og helt.