- Ny rettspraksis bør prøves

NRs generalsekretær tok første gang til orde for å anke saken til Strasbourg i denne kronikken.  Thor Woje påpekte det han mener var svakheter i Avis Nordlands dekning, og fikk tilsvar fra Jensen. Woje svarte med en ny kronikk, og her følger Arne Jensen siste innlegg:

Endret praksis bør prøves

Av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Tidligere Avisa Nordland-redaktør Thor Woje har nok rett i at vi leser både ANs reportasjer og Høyesteretts kjennelse i den såkalte kirurgisaken forskjellig. I tillegg leser vi tilsynelatende den underliggende dokumentasjonen forskjellig.

Woje hevder at AN unnlot å publisere viktig dokumentasjon som avisen satt på og som ville gitt et annet bilde av saken i spørsmålet om hvorvidt operasjonen var forsvarlig. Han viser konkret særlig til sakkyndigrapporten til Helsetilsynet. Rapporten konkluderer med at operasjonen ”kan i denne sammenheng vanskelig sies å være i tråd med god praksis. Samlet sett synes det ikke som at man har ivaretatt de krav til faglig kompetanse og erfaring som er nødvendig for å drive faglig forsvarlig”.  Professor dr. med Jon Arne Søreide oppsummerer med at han ”synes ikke det var forsvarlig” å foreta denne typen operasjoner i Bodø, ikke bare på grunn av den formelle funksjonsfordelingen, men også fordi det var usikkerhet knyttet til hvorvidt ”det samlede fagmiljøet ved sykehuset har den kompetanse som er nødvendig for å ivareta denne type vurderinger og behandling…”.

Dette sagt, så er det et faktum at det i den løpende dekningen av kompliserte og omfattende nyhetssaker nesten alltid er mulig – i etterpåklokskapens lys – å diskutere både utvalg av dokumentasjon, vinklinger, prioriteringer og formuleringer. Det er selvsagt også mulig i AN-saken. Nyhetsjournalistikk er å skrive historiens kladdebok, sa den legendariske redaktør Kåre Valebrokk. Det hadde han rett i. Personlig er jeg imidlertid skeptisk til at norske domstoler skal drive utstrakt etterredigering av avisene.

Mitt hovedpoeng er at Høyesteretts kjennelse i AN-saken, etter mitt syn, bryter med praksis i norsk rett de siste 15 årene. Det er en praksis hvor rammeverket i stor grad er gitt av den europeiske menneskerettserklæringen (EMK) og Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Da er det også riktig å sjekke ut med Strasbourg om kjennelsen er i tråd med EMDs linje. Verre er det ikke.