Schibsted-eier Tinius-stiftelsen og Varden-redaktør Tom Erik Thorsen saksøker staten for å få domstolprøvd nye overvåkingshjemler. Sju organisasjoner går inn som partshjelpere. Bildene er fra pressekonferansen onsdag 6. mars.
(Foto: Terje Bendiksby, NTB og Solveig Husøy/Reidun Nybø, NR)
Saksøker staten for å teste nye overvåkingslover
Stiftelsen Tinius har tatt ut søksmål mot Staten for å få domstolsprøving av Etterretningstjenestens nye overvåkningshjemler. Sjefredaktør Tom Erik Thorsen i Varden er saksøker sammen med Stiftelsen Tinius. Presseorganisasjonene går inn som partshjelpere i søksmålet.
Sammen med Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening går Norsk Redaktørforening inn som partshjelper. Andre partshjelpere er Den norske Forleggerforening, Norsk PEN og Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening. Advokatfirmaet Glittertind v/advokatene Jon Wessel-Aas og Emanuel Feinberg er engasjert som prosessfullmektiger for både saksøkerne og partshjelperne.
– Vi frykter at den nye etterretningsloven vil kunne komme til å svekke ytringsfriheten og undergrave det kildevernet som bygger opp under pressefriheten og derfor vanskeliggjøre pressens arbeid, sa styreleder Ole Jacob Sunde i Stiftelsen Tinius under en pressekonferanse i Pressens hus onsdag 6. mars.
Sjefredaktør Tom Erik Thorsen i Varden påpekte at det nye lovverket gjelder alle norske borgere.
- I et demokrati er det innbyggerne som skal overvåke staten - ikke omvendt. Nå er vi ferd med å snu dette prinsippet på hodet, sa Thorsen.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen understreket at presseorganisasjonene i likhet med alle andre er opptatt av at staten må kunne beskytte borgerne mot angrep utenfra.
- Samtidig er det sånn at vi opplever et stort press fra både politikere og politi- og etterretning for å få på plass stadig flere muligheter til å overvåke og lagre kommunikasjon. I en tid med krig og konflikt er det krevende å være den som står imot at politi- og etterretning skal få alle de verktøyene de ønsker seg. Samtidig har dette en stor kostnad. I forsøket på å beskytte samfunnet, risikerer vi å gi slipp på våre viktigste demokratiske verdier. Det perspektivet mener vi er underkommunisert, sa Floberghagen.
NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø deler Floberghagens bekymring.
- Det er påtakelig lite debatt om disse viktige spørsmålene. Helt sentrale spørsmål knyttet til pressens kildevern står på spill, men det handler om mer enn kildevern. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter og fare for en nedkjøling av ytringsfriheten som kan få store konsekvenser for det norske demokratiet, sier Nybø.
Søksmålet gjelder den nye etterretningstjenesteloven, nærmere bestemt de deler av loven som gir E-tjenesten adgang til masseinnsamling, -lagring og behandling av opplysninger om befolkningens digitale kommunikasjon.
- Søksmålet angriper ikke E-tjenestens adgang til å bedrive etterretning i det digitale rom i seg selv. Det er klart at slik etterretning er en viktig del av moderne etterretningsarbeid. Søksmålet gjelder grensene rundt dette systemet og mangler ved innretningen av det, påpekte Tinius' prosessfullmektig, advokat Jon Wessel-Aas på pressekonferansen onsdag.
Masseovervåkningen loven legger opp til, utgjør alvorlige inngrep i den generelle befolkningens personvern og ytringsfrihet, herunder i pressens kildevern. Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og EØS-retten setter derfor klare rettslige grenser for slik overvåkning. Vi mener etterretningstjenesteloven ikke holder seg innenfor disse grensene.
Både Den europeiske menneskerettsdomstolen og EU-domstolen har i nyere tid truffet viktige avgjørelser som definerer de rettslige rammene for masseovervåkning. I søksmålet anfører vi at etterretningstjenestelovens system bryter med disse rammene på flere punkter. Dette er nærmere redegjort for i stevningen. I korthet dreier det seg blant annet om:
- At formålene som kan begrunne overvåkningen er for vide og for vagt definerte.
- At domstolskontrollen er dels mangelfull, dels fraværende.
- At den løpende, uavhengige kontrollen med overvåkningen er mangelfull.
- At reguleringen av overvåkningens varighet, lagringstid og sletteplikt er mangelfull.
- At reguleringen av adgangen til å dele informasjonen med andre myndigheter i inn- og utland er mangelfull.
Dette er mangler som ble påpekt gjentatte ganger av en rekke uavhengige faginstanser i høringsrundene under lovgivningsprosessen, uten at lovgiver tok konsekvensene av innsigelsene.
Det er derfor viktig at domstolene nå får prøvet disse delene av lovgivningen opp mot de grunnleggende sivile og politiske rettigheter som denne masseovervåkningen setter i spill.