Slakter regjeringens moms-forslag
Norsk Redaktørforening mener at forslaget til endring av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester er svært dårlig fundert, prinsipielt problematisk og rent praktisk meget krevende å skulle gjennomføre. NR mener en mulig løsning er å knytte avgrensningen av avgiftsfritaket til medier omfattet av medieansvarsloven. Les NRs høringsuttalelse her.
I Statsbudsjettet 2023 ble merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester avviklet, noe som første til sterke protester fra NR og resten av mediebransjen.
I mai sendte regjeringen et forslag på høring som skulle lempe på kravet til innhold av tekst og stillbilder for at en avis kan omsettes uten merverdiavgift.
I likhet med en rekke andre medieorganisasjoner og mediebedrifter reagerer NR på forslaget og mener det er prinsipielt problematisk, dårlig fundert og lite fremtidsrettet. I tillegg vil det være svært krevende å gjennomføre.
Her er NRs høringsuttalelse som ble sendt inn 7. august.
I høringsuttalelsen lister NR opp tre prinsipielle utfordringer ved forslaget:
- Forslaget innebærer en reell begrensning på de redaktørstyrte medienes muligheter for å formidle journalistisk innhold via lyd og levende bilder, en formidlingsform som er svært viktig for å kunne nå unge og dermed nye brukere og abonnenter.
- Forslaget innebærer at offentlig ansatte byråkrater – formodentlig i skatteetaten – skal foreta prosentberegninger av hvor mye lyd og levende bilder de enkelte medier inneholder. Dette vil medføre et vell av praktiske utfordringer og et behov for en mengde avklaringer.
- Som en følge av dette vil forslaget føre til en indirekte inngripen i redaktørens frihet til selv å velge hva slags redaksjonelt innhold som skal formidles og hvordan dette skal formidles. Redaktøren må altså passe på at når man har nådd en viss mengde lyd og levende bilder, så må man vende seg til tekst- og stillbilder, for ikke å risikere å miste momsfritaket. Dette er i strid med grunnleggende prinsipper for en fri presse.
Etter NRs syn bør avgrensningen av avgiftsfritaket for nyheter og journalistikk innrettes slik at fritaket treffer de tjenestene som skal beskyttes, samtidig som man unngår at fritaket utnyttes av rene distributører og andre aktører. En mulighet som også MBL trekker fram i sin høringsuttalelse er å knytte fritaket til medieansvarsloven. En annen mulighet er å avgrense fritaket til å gjelde nyhetstjenester som er særlig rettet inn mot norske forhold eller et norsk publikum.