Ytringsfriheten presisert av Høyesterett

I forbindelse med avslag på behandling av anke fra professor Arnvid Nedkvitne i hans avskjedssak ved Universitetet i Oslo, har Høyesteretts ankeutvalg likevel presisert at ytringsfriheten i Grunnloven og EMK gir "svært vide rammer" for hva vitenskapelig ansatte kan si, og at det bare er i de "mest graverende tilfeller" at ytringsfriheten må vike.

Det er i avsnitt 8 i ankeutvalgets beslutning at utsagnet står:

"Høyesteretts ankeutvalg understreker at ytringsfriheten, slik denne blant annet kommer til uttrykk i Grunnloven § 100 første ledd og EMK artikkel 10 nr. 1, gir svært vide rammer for hva en vitenskapelig ansatt kan si om faglige og administrative spørsmål, selv om detteinnebærer å tale ledelsen eller andre midt i mot. Den frie akademiske meningsutveksling er en grunnleggende verdi, og en forutsetning for at universiteter og høyskoler skal kunne fylle sin oppgave i et demokratisk samfunn. Det vises i denne forbindelse til EMDs dom 23. juni 2009 i saken Sorguc mot Tyrkia (17089/03) avsnitt 35, jf. avsnitt 21. Men også en vitenskapelig medarbeider må ta et visst hensyn ved sin opptreden overfor kolleger og andre han kommer i kontakt med i sin stilling. Han må også ha arbeidsmiljøet for øye. I de mest graverende tilfeller vil ytringsfriheten måtte vike også på en arena som dette, i den forstand at ytringer som er utilbørlige på grunn av form, tid, forum, omfang eller skadevirkninger, kan danne grunnlag for avskjed. Den ansattes vilje til dialog med arbeidsgiveren for å få konflikter over på konstruktive spor, vil også utgjøre en del av bildet. Avveiningen må skje i tråd med Grunnloven § 100 andre og tredje ledd og EMK artikkel 10 nr. 2."

Høyesteretts presisering blir behandlet i et innlegg Aftenposten tirsdag 5. juli, av Anine Kierulf, advokat og nå stipendiat ved UiO.