Hovedlinjer i mediejussen

Injurier, privatliv og personbilder er de områdene hvor norske medier må passe mest på for ikke å begå lovstridige krenkelser.

Det norske mediejuridiske systemet tar utgangspunkt i Grunnlovens §100, som slår fast tre viktige hovedprinsipper

  1. Ytringsfrihet
  2. Forbud mot sensur
  3. Rett til innsyn i forvaltningens dokumenter, og i rettsmøter og folkevalgte organer

I tillegg slår §100 fast at det påligger staten å "lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale".

Punkt 3 om innsynsrettigheter er behandlet under vignetten "Innsyn" i toppmenyen.

Når det gjelder punkt 1. om ytringsfrihet kan man kun holdes rettslig ansvarlig gjennom klare lovregler. Gjennom menneskerettsloven av 1999 er dessuten en rekke internasjonale konvensjoner og prinsipper gjort til norsk lov. Det gjelder blant Den europeiske menneskerettskonvensjonen, hvor artikkel 10 slår fast retten til ytrings- og informasjonsfrihet, og at denne kun kan begrenses ut fra forhold som er nødvendige i et demokratisk samfunn.

Historisk har norsk lov inneholdt en rekke bestemmelser hvor medier (og andre) kan bli holdt ansvarlige for innholdet i ytringene. Det gjelder blant annet:

  • Ærekrenkelser (injurier)
  • Krenkelser av privatlivet
  • Krenkelse gjennom publisering av personfoto
  • Krenkelse gjennom ulovlig rettsreferat eller ulovlig fotografering i retten
  • Diskriminerende ytringer (f eks rasisme)
  • Blasfemi (opphevet i straffeloven som trådte i kraft 1. oktober 2015)
  • Pornografi
  • Publisering av informasjon som kan skade rikets sikkerhet

I praksis har det de siste tiårene vært de fire første bestemmelsene som har ført til at norske medier har blitt trukket for retten. Ærekrenkelser og privatliv er omtalt i egne underkapitler, mens fotokrenkelsene er omtalt under vignetten "Opphavsrett" i toppmenyen. Det siste fordi bestemmelsene om retten til eget bilde finnes i åndsverklovens §45c. Rettsreferater, rettsfotografier og diskriminering er omtalt under "Andre krenkelser". Som det vil fremgå av kapitelet om ærekrenkelser, er antallet injuriesøksmål mot norske medier betydelig redusert de siste årene. Til gjengjeld har det vært et visst økt fokus på krenkelser av privatliv og krenkelser gjennom publisering av personfoto, selv om svært få saker havner i rettsapparatet.

Et sentralt element i mediejussen er kildevernet. Derfor er også dette temaet gitt et eget underkapittel.