1. Omtale av skadde

FØRSTE STEG

1. Politiet - muntlig

Be politiet om informasjon fra åstedet: Er noen skadd, og er de fraktet noe sted? 

2. Helseforetaket - muntlig

Be om informasjon om skadegrad fra sykehuset.

• Dersom det kommer fram at det er forhold i saken som gjør at skadde er lett å identifisere, f.eks. at det geografiske området er svært begrenset, foreslå å kutte alder og evt. kjønn.
• Vurder å dele den informasjonen dere har fra andre kilder og observasjoner, og be dem bidra til å korrigere feil.
• Får du ikke den informasjonen du trenger, si at du vil sende over en skriftlig forespørsel så raskt som mulig - be om rett adresse for den.

3. Gode argumenter for innsyn:

• Ulykker som skjer i offentlighet, har både en privat og en offentlig side. Ved at hendelsen skjer ute i samfunnet, involveres også fellesskapet - både som vitner og fordi samfunnet har et ansvar for trygghet og sikkerhet i det offentlige rom.
• Offentligheten har et berettiget informasjonsbehov etter slike hendelser. Tilstrekkelig åpenhet er nødvendig for at vi skal kunne gjøre gode valg for oss selv, våre nærmeste og det større fellesskapet om sikkerhet og beredskap, og for at vi som demokrati skal ha de rette forutsetninger for å gjøre gode beslutninger og prioriteringer. Redaktørstyrte medier har en svært viktig rolle i å bringe pålitelig og nøktern informasjon om hva som har skjedd og konsekvensene av det.
• Rykter og desinformasjon oppstår lett etter alvorlige hendelser og ulykker. Nøktern, saklig og kvalitetssikret informasjon gjennom redaktørstyrte medier er viktig for å unngå dette.
• Det finnes flere eksempler på at medias dekning av ulykker og ulykkenes konsekvenser har fått avgjørende betydning for prioriteringer f.eks. rundt veisikkerhet. Byggingen av midtdelere på E8 inn mot Tromsø er et eksempel på det. Det er ikke uten betydning for fellesskapet om ulykker på en veistrekning har milde, alvorlige eller fatale konsekvenser.
• Praksis har vært at mediene har fått tilgang til sjablongmessig og overordnet informasjon etter denne typen hendelser. Dette er det lang og god tradisjon for å forvalte på en god måte i redaktørstyrte medier. Det er høy bevissthet hos norske redaktører og journalister om ansvaret for å ikke bidra til identifisering av skadde eller døde. Vi minner i den forbindelse om pressens eget etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, hvor det blant annet formuleres slik:
  • 3.9. Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Misbruk ikke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
  • 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
  • 4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

Husk også at det finnes gode juridiske argumenter i denne utredningen: I forbindelse med at Helse Nord innførte ny praksis om informasjon om skadegrad på pasienter, ba Norsk Redaktørforening Advokatfirmaet Lund & Co om å lage en utredning av handlingsrommet til helseforetakene i slike saker.

4. Informer gjerne om kontakten med helseforetaket i saken

Dersom helseforetaket ikke vil opplyse om skadegrad, så bør du informere om dette i saken, og gjerne også sitere vedkommende som uttaler seg om hvorfor de ikke kan gi denne informasjonen.

FORMELT INNSYNSKRAV

5a. Søk formelt innsyn i akuttmottakets innkomstjournal

For at klagen din skal bli omfattet av Offentleglova, må du fremme et formelt krav om dokumentinnsyn.

Her er et utkast til tekst som kan brukes for å søke innsyn i innkomstjournal:

Krav om innsyn i opplysninger fra innkomstjournal

Med hjemmel i offentleglova krever vi med dette innsyn i innkomstjournalen for den eller de personer som ble skadd i forbindelse med [fyll ut henvisning til hendelsen, tid og sted].

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at sykehusets taushetsplikt ikke står i veien for innsyn, såfremt helseopplysninger ikke kan knyttes til identifiserbare personer, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 2, sml. helsepersonelloven § 23 nr. 3.

Vi aksepterer følgelig at pasienters navn sladdes fra dokumentene. Hvorvidt det er anledning til å sladde pasientens kjønn, alder og helseopplysninger for øvrig, vil bero på en konkret vurdering. Det avgjørende for vurderingen er at "muligheten til å knytte opplysningen til de aktuelle personene reelt er fjernet", jf. SOM-2020-1572, med videre henvisning til juridisk litteratur.

Sivilombudet har i nevnte uttalelse avklart at GDPR ikke forhindrer utlevering av helseopplysninger etter norsk rett. Uttalelsen gir konkret anvisning på hvilke relevante momenter som skal vurderes i denne forbindelse.

Ulykker og andre alvorlige hendelser som skjer i offentlighet har ikke bare en privat side. Offentligheten er involvert, og har et berettiget informasjonsbehov. Det handler både om trygghet og tillit til viktige samfunnsfunksjoner, og i det overordnede om at vi som samfunn trenger nok informasjon til å kunne fatte gode beslutninger for oss selv og fellesskapet, for eksempel om sikkerhet og beredskap.

Vi viser for øvrig til den juridiske utredningen fra Advokatfirmaet Lund & Co fra november 2022 (vedlagt).

Vi imøteser på denne bakgrunn innsyn i dokumentene "uten ugrunnet opphold", jf. offl. § 29 første ledd.

Vennlig hilsen

redaktør, mediehus

5b. Klag på avslag eller unødvendig sladding

Dere har på vanlig måte klagerett på vedtaket, enten sykehuset fullstendig avslår eller dere får delvis innsyn (da kan dere klage på sladdingen). Klagen trenger ikke være komplisert. Det holder å vise til at dere ønsker en uavhengig vurdering av vedtakets lovlighet, jf. offentleglova § 32.

Klagen kan dere sende til sykehuset, og be gjerne om kopi av oversendelsesbrevene. Sett gjerne NR-sekretariatet i kopifeltet.

I klagebrevet kan det, i tillegg til å gjenta henvisninger fra opprinnelig innsynsbrev, hentes argumenter fra punkt 3 i denne veilederen.

Er det noe du lurer på? Ta kontakt med NR-sekretariatet. Du finner også mye god hjelp på offentlighetssidene til Norsk Presseforbund.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN FOR VEILEDEREN