1. Vær åpen
Hvert år tar mellom 600 og 700 personer i Norge livet sitt. To tredjedeler av disse er menn. Selvmord er vanligste dødsårsak blant unge menn og kvinner i Norge. Årlig rammes 5000-6000 nye etterlatte av selvmord i nær familie. Rundt 5000 innleggelser i somatisk sykehus skjer som følge av selvmordsforsøk, og rundt halvparten av alle akuttinnleggelser i psykiatrien skyldes selvmordsfare. Selvmord er derfor et tema mediene ikke kan unngå å omtale.
Gjennom å snakke om, skrive om og publisere saker om selvmord og selvmordsforsøk, kan mediene bidra til å redusere tabuene ytterligere. Mediene kan bidra til økt kunnskap i befolkningen og avkrefte myter rundt selvmord.
Selvmord som samfunnsproblem er altså et viktig tema som mediene ikke kan overse. Og noen ganger er det også aktuelt å omtale enkeltselvmord eller selvmordsforsøk. Det er for eksempel naturlig når dødsfallet eller selvmordsforsøket involverer offentligheten. Det kan være at personen som tar sitt liv eller personer rundt den som har tatt sitt liv, har en rolle som gjør at det er naturlig å omfatte selvmordet. Det kan også være at offentligheten involveres på en eller annen måte – for eksempel når noen blir funnet død etter en langvarig leteaksjon og det viser seg å være selvmord. Eller når det skjer et selvmordsforsøk eller selvmord ute i det offentlige rom der mange involveres – for eksempel der trafikken rammes etter et selvmordsforsøk fra en bru.
Medienes oppgave er å fortelle hva som skjer i samfunnet. Når vi først rapporterer om en hendelse, for eksempel en leteaksjon eller en utrykning av politiet ved mistenkelig dødsfall, og det brått blir helt stille, og vi ikke rapporterer hva som har skjedd, så svikter vi oppgaven vår. Det handler ikke om å lage sensasjonelle saker med mange detaljer, men å gi en nøktern fremstilling av det som har skjedd.