8. Bidra til å avkrefte mytene
Selv om det er større åpenhet rundt selvmord i samfunnet enn tidligere, så er dette fortsatt et myteomspunnet tema. En viktig oppgave for mediene er å avkrefte mytene og bidra med fakta.
Her er noen av de vanligste mytene:
«Det er farlig å snakke om selvmord».
Nei.Det er ikke farlig å snakke om selvmord med personer, når man mener det kan være en aktuell problemstilling. Å få snakket om et så vanskelig og dypt personlig tema, vil oppleves som lindrende og som en lettelse for de fleste.
«De som snakke om å ta sitt liv, gjør det ikke.»
Dette stemmer ikke. Selvmord er tvert imot vanligere blant dem som snakker om å ta sitt liv enn i befolkningen forøvrig.
«Hvis noen først har bestemt seg for å ta sitt liv, er det umulig å hindre dem.»
Dette er ikke riktig. De aller fleste som har selvmordstanker ender opp med ikke å ta livet sitt. Selv om man kan gå med selvmordstanker ønsker man ofte også å leve videre og kan man kan hjelpes til å leve videre. Siden impulsen til å utføre selvmordshandlingen ofte er kortvarig, kan det å begrense tilgangen til selvmordsmidler effektivt forebygge. Derfor er det viktig å sikre bruer, sørge for låsbare våpenskap og hindre at suicidale personer har selvmordsmidler tilgjengelig.
«De fleste selvmord kommer som lyn fra klar himmel og er umulige å forebygge»
Det stemmer ikke. Rundt 70 prosent av de som tar livet sitt har vist risikotegn på forhånd, men det er heldigvis bare et fåtall av dem som viser risikotegn som faktisk tar sitt liv. Det gjør selvmord vanskeligere å forutsi, men viser at det er viktig at tiltak settes inn mot alle som viser alvorlige risikotegn.
«Antall selvmord bare øker og øker»
Det stemmer ikke. Selvmordstallene er forholdsvis stabile i Norge. Siste registrerte tall er fra 2017 – da var det 593 personer som døde av selvmord i Norge – 403 menn og 190 kvinner. Folkehelseinstituttet publiserer dødsårsaksstatistikken årlig.
Det eksisterer en oppfatning om at selvmord særlig rammer personer i spesielle lag av befolkningen. Det stemmer heller ikke. Selvmord rammer alle sosiale grupper, men det er de som befinner seg i høy- og lavstatusgruppene som er mest utsatt. Det er heller ingen selvfølge at gode sosiale forhold motvirker selvmord. Mens selvmordstallene var lave i mellomkrigstida med skyhøy arbeidsledighet og stor sosial nød, økte frekvensen i takt med økonomiske oppgangstider.
«Selvskading = selvmord»
Blant mange hersker det en oppfatning om at det er en direkte sammenheng mellom selvskading og selvmord. Selvskading er ikke det samme som selvmordsforsøk og må behandles deretter. Fagfolk bruker ofte begrepet «villet egenskade» om selvskading. Dette begrepet omfatter både de tilfellene der skaden er utført i den hensikt å ta sitt eget liv, og de tilfellene der hensikten er en annen.
«Selvmord er knyttet til bestemte årstider og høytider»
Mediene har tradisjonelt hatt en tendens til å fokusere på selvmordsfare i forbindelse med de store høytidene, særlig julen. Men forskning tyder på at selvmord er mer vanlig på våren enn på vinteren og at det i større grad skjer i de lyseste timene på døgnet enn på natten. Det er ingen klar sammenheng mellom selvmordsfrekvens og værtype og månefaser.