Radiodays Europe, Amsterdam

Radiodays Europe er den viktigste møteplassen for radiobransjen i hele verden. Konferansen har i løpet av noen få år utviklet seg til å bli en viktig møteplass for både eiere, ledelse, redaksjonelt ansatte og leverandører til radiobransjen.

I år var programmet spesielt preget av at verdens radiobransje opplever endrede  lyttervaner, inntektsstrømmer, digital omstilling og effektivisering. I noe mindre grad enn tidligere var det fokus på redaksjonelle suksesshistorier, omstillinger, nytenkning osv. Det var riktignok flere programposter som hadde redaksjonelle linker, men et etterlatt inntrykk er at årets konferanse er at den i stor grad handlet om de strukturelle og strategiske utfordringene for de ulike radiohusene verden over.

Fra P4 Gruppen var vi en stor delegasjon som reiste. Sammen med kolleger fra NRK og RadioNorge (Bauer) var det på mange måter en samlet norsk radiobransje som var på tur. Som følge av digitaliseringen i Norge med overgang fra FM til Dab+ var også NRK og P4 en del av konferanseprogrammet. Her redegjorde Marius Lillelien (NRK) og Kenneth Andresen (P4) for den norske beslutningen, slukkeprosess og ikke minst hvordan det har gått så langt.

Som nyhetsredaktør var konferansen todelt. En rent faglig del om nyheter og det mange internasjonalt i radiobransen er opptatt av; podcast. Det var også en mer bransjerettet del som hadde interessante sider. Under vil jeg redegjøre for noen av opplevelsene.

Fremtiden for nyheter på radio

I denne sesjonen var det representanter fra Danmarks radio som viste til sin siste research som viste at nyheter på radio står minst like godt som tidligere. De kunne vise til lytterundersøkelser som viser at for lytterne er nyheter og aktualitet en av de viktigste driverne for å lytte. Dette er for så vidt ikke nytt, for også våre analyser viser det, men likevel er det interessant å få et dansk perspektiv på deres tjeneste, også fordi DR er så dominerende som radioaktør i Danmark. Poenget er ikke om folk vil ha nyheter og aktualitet, men mer hvordan vi presenterer det for dem. Det handler om lengde, innhold/løsning og plattform. Folk lytter ikke bare til tradisjonell radio, men stadig mer via digitale plattformer app osv. Dermed må en tilpasse formen til disse og ikke minst tilgjengeliggjøre produktet, ikke bare på bestemte tider. Det var flere ting i denne sesjonen som var interessant å ta med seg hjem med tanke på vår egen tenkning rundt nyhetspresentasjon.

For oss er det interessant å få bekreftet at nyheter fortsatt står så sterkt i de store formatene, men at det også er en utfordring å nå folk der de er og på de plattformene de bruker, f.eks sosiale medier. Hvordan tilgjengeliggjøre radionyheter utover ordinær kringkasting?

I denne sesjonen var det også en representant fra Google som orienterte om deres finansiering av nyhetsprosjekter. Dette er kjent allerede i Norge hvor en rekke virksomheter har mottatt støtte til å utvikle tjenester. Det er lite radio i dette i Norge, men Google kunne fortelle om stor interesse fra radioredaksjoner i en rekke ulike selskaper i en rekke ulike land.

Podcast

Det var flere bidrag på konferansen fra foredragsholdere fra hele verden om utbredelsen av podcast. Så langt har ikke podcast tatt av i Norge og den form for lytting står for ca 4-5 prosent av daglig lytting i Norge. Imidlertid er lyttemønster og etterspørsel etter relevante podcast’s i en rekke markeder betydelig høyere i andre land enn i vårt. I Norge og i vår bransje er podcast et litt vrient tema. Det er ingen tvil om at podcast har kommet for å bli og at det er sider ved et slikt produkt som utfyller tradisjonell radiolytting. Samtidig er det, særlig for den kommersielle bransjen, vanskelig å se fornuftig inntektsmodeller. Det kom også fram under konferansen at mange av de mest vellykkede podcast-prosjektene ikke var noen økonomisk suksesshistorier. Og når man da vet at skal en podcast som f.eks Purk eller Skurk (NRK) og Uløst (VG) produseres, er det svært tidkrevende og dermed kostnadsbelastende, er det vanskelig å se hvordan kommersielle aktører skal se på dette som interessant. Så vil det alltid være slik at markedet bestemmer og som det ble vist under konferansen er det suksesshistorier hvor aktører har klart å finansiere temmelig kostbare produksjoner.

På den annen side ble det en interessant samtale mellom oss norske; hva er det vi ikke ser som andre ser i podcast ettersom det internasjonalt er en entusiasme rundt denne formen for publisering. Flere beskriver dette nærmest som radioens redning i et framtidsperspektiv der tradisjonell kringkastning går dramatisk nedover. Vi ser det ikke slik og under uformelle samtaler med radiofolk fra inn- og utland ble vårt synspunkt både forstått og ikke forstått. Hovedskille står mellom offentlige allmennkringkastere som NRK og kommersielle aktører som beskrevet over sliter med å se de store pengene i podcast. Men det er slik det er nå. Her kan mye endre seg og Radiodays Europe som organisasjon har invitert til et eget fagseminar om podcast i København i juni hvor denne formen for lytting står enda høyere på dagsorden.

Sammendrag

Radiodays Europe var en fin møteplass og denne gang var nok møtene med radiofolk og deres erfaringer nesten viktigere enn selve programmet. I hvert fall sett fra mitt ståsted som innholdsopptatt og over snittet nyhetsinteressert. Det var lite om nyhetsutfordringer, prioriteringer og framtidstanker, utover nevnte sesjon. Det var egentlig litt skuffende, selv om programmet var kjent på forhånd. Radiodays Europe har vært kjent for å ha større innholdsfokus enn årets konferanse. Det gjaldt ikke bare nyheter. Jeg følte innhold for en gangs skyld var underprioritert i forhold til tidligere. Det forteller litt om utfordringene vår bransje står overfor når en slik konferanse har så stort trykk på strukturelle og strategiske utfordringer.

Lillehammer, 24.4.17

André Winje Arntzen