SXSW EDU - Mari Midtstigen

Stipendrapport: Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior

OM EDU OG PROGRAMMET:

SXSW EDU er en stor konferanse og festival som arrangeres i Austin, Texas i dagene før hovedprogrammet til SXSW. EDU ønsker å bidra til innovasjon innen læring. Programmet konsentrerer seg om offentlig grunnskole. Målet er å skape en møteplass for gründere, investorer, teknologer, skoleeiere og lærere som ønsker å være med å forme fremtidens skole. ​Programmet er stort, og handler om digitaliseringen av skolen, og hvordan teknologi bør møte elevers og læreres behov. Hva er de store mulighetene og de etiske utfordringene med personalisering og robotisering, og hva er de nye ferdighetene elevene må lære på skolen? ​For min del synes jeg det var spennende å høre om hvordan skolen kan spille en rolle i dannelsen av digital dømmekraft, og lære elevene viktige ferdigheter som kildekritikk og kritisk medieforståelse

Programmet inneholder foredrag, paneldebatter, workshops og noe de kaller “campfire session”, der man blir oppfordret til å diskutere med de andre deltakerne. Man kan også få en “mentor-time” med en av foredragsholderne.

Programmet har følgende hovedstolper:

● Tilgjengelighetoginkludering ● Voksenlæring
● Kunst
● Businessoginvesteringer

● Data
● Tidliglæring
● Nyteknologi
● Likeverd
● Høyereutdanning
● Uformelllæring
● Offentliggrunnskole
● Språkopplæring
● Lederskap
● Framtidensklasserom
● Hvasiervitenskapenomlæring?
● SEL(Social-emotionallearning),livsmestring ● Elevmedvirkning

OM MIN MOTIVASJON:

Som redaktør i Aftenposten Junior er det spennende å høre om hva som rører seg i USA. I Norge har vi kommet langt digitalt, men skolen ligger fortsatt langt etter resten av samfunnet. Grunner til dette er ikke bare skepsis eller dårlig økonomi. Like mye handler det om at det ikke har vært et godt tilbud av digitale læremidler man kan ta i bruk i undervisningen. Det hjelper ikke om alle elevene har iPader eller Chromebook dersom ikke lærerne vet helt hva de skal gjøre med dem.

I USA har mange av de offentlige skolene dårlig råd, men de har et mye mer modent marked digitalt, fordi ed-tech-sektoren i USA er så stor. Det er enormt mange gründere som utvikler verktøy til bruk i skolen. Det var derfor lærerikt å høre om alt som rører seg innen ulike teknologier som

VR, AR og maskinlæring, og hvordan disse teknologiene kan tas i bruk i læremidler.

Aftenposten Junior holder for tiden på å utvikle et nyhetstjeneste for grunnskolen. ​Vi tilbyr dagsaktuelt nyhetsstoff som engasjerer barn. På den måten vil vi både oppmuntre til lesetrening, og være en kilde til undervisning i ulike fag.

I stedet for å lære om medier bare i avgrensede prosjektuker, eller kun i samfunnsfag, har vi som ambisjon å vise at nyheter kan og bør være en selvsagt del av skolehverdagen. Viktige kompetansemål i de nye læreplanene kan ikke oppnås uten å inkludere nyheter i undervisningen, og med vårt innhold er mulighetene for fordyping mange.

Skolen har en viktig rolle i å skape interesse for nyheter og debatt, og det legges et grunnlag for samfunnsdeltagelse i tidlige barneår. I et raskt omskiftelig medielandskap med nye utfordringer som falske nyheter og filterbobler, er kunnskap om nyheter og samfunnsdebatt en forutsetning for å delta i demokratiet. Alle barn fortjener nyheter på deres premisser. Aftenposten Junior vil bidra til dette.

SXSW EDU var en interessant og inspirerende opplevelse. Konferansen er mindre enn “moderskipet” SXSW, så det ble en litt mer intim affære. Jeg møtte veldig mange utrolig engasjerte lærere og gründere, som virkelig mente de kunne gjøre en forskjell for enkeltelever spesielt og verden generelt. Jeg så mange spennende og inspirerende foredrag, men har valgt ut tre hovedtemaer jeg vil fortelle litt mer om her.

1. JOURNALISTIKK OG MEDIEFORSTÅELSE PÅ TIMEPLANEN

Istedenfor å pugge fakta er det nå “21st century skills” som problemløsning, samarbeid og evne til kritisk tenkning som skolen trenger å lære elevene. En gjenganger i flere innlegg og debatter dette året var ​kritisk medieforståelse​ (Media Literacy). Med dagens fraksjonerte medievirkelighet og fake news som bakteppe, er dette et tema som får stor betydning i klasserommet. Vi fikk høre om hvor viktig lærere synes det er å undervise i dette temaet, men hvor vanskelig de synes det er å lære bort. Kanskje vi i media må ta en større rolle for å lære lærerne om journalistikk og kildekritikk?

Journalist John Vitti argumenterte for hvorfor alle skoler burde lage egne nyheter fra lokalmiljøet sitt. Vitti har vært reporter i The Boston Globe i 30 år, og har i en årrekke jobbet med flere nettaviser der journalistene er barn helt ned i 6-årsalderen. Han mener elev-journalistikk er en svært kostnadseffektiv måte å jobbe tverrfaglig med sitt eget lokalsamfunn på, og øker elevenes forståelse for medier og demokratiet.

Dette ser ut til å være en idé som flere er enige i. PBS Newshour har blant annet laget en ​Student Reporting Lab​ der de samarbeider med skoler over hele landet om å lage nyhetsstoff fra eget lokalmiljø.

Vi i Aftenposten Junior jobber med at barn skal få prøve seg som journalister for å få en bedre forståelse. I vårt nye skoleverktøy lager vi også mulighet for å skrive artikler, leserinnlegg, bokanmeldelse, lage videoreportasjer, bildereportasjer, podcast og quiz.

2. ENDRING I SKOLEN - OG ANDRE STEDER

Et inspirerende foredrag jeg hørte handlet om endringsledelse i skolen. Det var Jennifer Gonzales, en “superstjerne-lærer” som snakket om “The Aerodynamics of Exceptional Schools”.

Dette syntes jeg var enkelt å overføre til et mediehus. I alle organisasjoner finner en jo de samme mekanismene: Selv om all tilgjengelig kunnskap peker på at man trenger endring, så skjer det enten ikke i det hele tatt eller alt for sakte.

Jennifer Gonzales pekte på noen av mekanismene bak dette, og kokte det hele ned til at det som regel handler om frykt. “Hvis jeg prøver meg på noe utenfor komfortsonen kan jeg feile, og det orker jeg ikke.”

Hun ga også noen svært håndfaste tips til hvordan man kan jobbe dersom man ønsker endring. Dette er jo egentlig ikke noe banebrytende,

men det var noe med Gonzales’ formidlingsevne og ærlige rett-frem stil som gjorde budskapet hennes inspirerende og nyttig.

Hun snakket også om viktigheten av å være tydelig på hvorfor man ønsker å prøve noe nytt. Både overfor seg selv, men også utad til kolleger, elever og foreldre.

3. ED-TECH OG FORSKNING

Paneldebatt med Mike Fee, gründer i Spotlight Education, Michelle Tiu, forsker ved WestEd, Dan Cogan-Drew, gründer av Newsela og Cameron White, partner ved New Schools Venture.

Når man utvikler et digitalt læremiddel vil man i tillegg til å se varig og hyppig bruk, kunne bevise at læremidlet “virker”. Både investorer og innkjøpere ønsker å se synlige resultater før de investerer i læremidlet.

Det vil si at man må ha et uttalt mål om ​hva​ det er elevene skal forbedre ferdighetene sine i. Dette bør være målbart, ellers har man kun den enkelte lærer og elevs subjektive oppfatning av om verktøyet er bra eller ikke.

I Schibsted jobber vi mye med brukertesting, for eksempel såkalte “Usability test” og analyse, for å se hvordan tjenestene våre bør være utformet for at brukeren skal få mest mulig ut av den. Er trafikken god, antall konverteringer høy, lesetiden lang, er vi fornøyde. Det gir oss en indikator på at innholdet er godt. Men vi vet lite om leseren vår ble klokere av artikkelen.

I et læremiddel må man gå enda dypere: Har elevene ​faktisk​ fått læringsutbytte av å bruke læremidlet?
Kan man vise til forskningsresultater fra en uavhengig part, vil det selvsagt veie tyngre.

Dan Cogan-Drew fortalte for eksempel at de nå har tre forskjellige parametere for å måle suksess for Newsela: Antall lisenser solgt, antall ukentlige brukere og læringsutbytte. Dette ga meg ideer til å kontakte forskere i fagmiljøer hjemme i Norge. Jeg har nå dialog med forskere ved Høgskolen Innlandet om et prosjekt til høsten.

OPPSUMMERING:

Jeg vil takke vederlagsfondet for økonomisk støtte til en studietur jeg fikk svært mye ut av. Foredragene ga mye ny kunnskap om skole, ed-tech og teknologi. Andre ting inspirerte meg som leder og ga meg ideer til å jobbe med kultur og utvikling i min redaksjon. Personlig fikk jeg dykke inn i en ukes boble av læring og utvikling. Det er det ofte vanskelig å finne rom til hjemme på kontoret i Oslo.

Til sist, men ikke minst, er det stimulerende å høre om ideer, meninger og brytninger fra en annen bransje enn vår egen, og oppdage at det finnes muligheter i skjæringspunktet mellom mediebransjen og læringsbransjen. Dette var virkelig bensin som jeg kan gå lenge på.