Et intenst og interessant møte med Søren A. Kierkegaard

Stipendrapport: Agnar Kaarbø, politisk redaktør i Kommunal Rapport

Seminaret, over tre dagssamlinger i Norge og en helg i København, har vært et intenst og interessant møte med filosofen Søren A. Kierkegaard (SAK).

SAK levde i København fra 1813 til 1855. Han var utdannet teolog, men praktiserte aldri som prest. Faren, en fattig bondedreng slo seg opp som kjøpmann. Han etterlot seg en solid arv som gjorde at SAK slapp å arbeide. Han fikk dermed tid til å tenke – og skrive.

SAK etterlot seg 31 verk, en rekke artikler og ulike papirer og opptegnelser. Flere av verkene ble gitt ut under pseudonym. Det var et grep Kierkegaard brukte for å presentere forskjellige livsanskuelser slik at leseren kan speile seg i ulike eksistensmåter. Slik skal leseren settes i stand til «å genkende sider af sig selv, opdage andre sider, hun ikke var bevidst om, eller distancere sig og forholde seg kritisk.»

Dette er en nyttig påminnelse for ledere. De må ha en formening om hvordan de blir oppfattet av andre/virker på andre mennesker. I noen tilfeller må lederen kanskje justere sin atferd. 

Selv om SAK ikke var fagfilosof, karakteriseres hans arbeider som Nordens fremste bidrag til vestlig tenkning. Han la grunnlag for det som på 1900-tallet ble kjent som eksistensialismen og han utviklet begrepet angst. Denne tenkingen peker fram mot den moderne psykologien. SAK drøftet menneskets følelse av radikale frihet som en erfaring av angst. Der frykten har et objekt, har angsten intet.

SAK tekster om angst er stadig nyttig lesing for ledere som kan kjenne den snikende følelsen av uro, usikkerhet, tvil og noen ganger angst. Han mener den personen som aldri har kjent disse følelsene, er «åndløs».

Litt forenklet handler dette, slik Kierkegaard-forsker Pia Søltoft beskriver det i boken 10 ting ledere kan lære af Kierkegaard, om en følelse av svimmelhet hver gang man skal ta en ny beslutning og ser ned i en avgrunn av muligheter. Angsten melder seg når noe står på spill.

SAK mener vi derfor skal lytte til angsten og bruke den. Vi må med andre ord tørre å velge. Hvis vi ikke vil velge, blir vi overlatt til andres valg. Også det en nyttig påminnelse for ledere som ikke kan utøve sitt lederskap uten å ta beslutninger. 

Da jeg søkte stipendet, var målet å kunne drive egenutvikling som leder og ha diskusjoner om hvordan godt lederskap utøves. Dette er blitt innfridd. Jeg er også blitt styrket i troen på at dette er noe travle ledere må ta seg mer tid til. Som SAK selv skriver: «Det er Sannhed, at et speil har den Egenskap, ar man kan see sit Billede; men saa maa man staae stille.»

Det andre jeg ønsket var å hente inspirasjon til å utvikle kommentarstoff om ledelse og organisasjon for ledere i kommunal sektor. Dette er også blitt innfridd, men ikke slik at det det er blitt lettere å skrive slike kommentarer. SAK har et skarpt blikk på menneskets atferd.

Han sier mye klokt om relasjoner, å ta beslutninger, kunne endre beslutninger, om viljestyrke, men man fornemmer at han ikke ville hatt mye til overs for deler av den moderne ledelseslitteraturen.  

Oppsummert: Hva har det viktigste utbyttet av dette kurset vært for meg som leder – og som menneske – og som også har interesse for andre?

Jeg vil trekke fram tre forhold:

1. Refleksjon rundt hvem man er, hvem man ønsker å være og hva man vil.
Dette framstår som forholdsvis selvfølgelig. Spesielt ledere bør ha tenkt gjennom hvem man ønsker å være. Han tvinger oss til å gå dypere inn i oss selv. Vi skal ikke bli «den beste utgaven av oss selv», men finne ut hva vi vil, hva som er viktigst, hva er våre ideal, og hvordan holde fast på dette.
SAK skriver om å tørre å velge seg selv. Det er en oppgave vi påtar oss, en ansvarlig måte å forholde seg til seg selv – og andre.

2.  Å forstå andre og hva dette betyr for ens forhold til andre mennesker. Mor Teresa siteres i ledelseslitteratur på at man som leder skal elske sine medarbeidere. Det er kanskje å ta hardt i, men man skal respektere sine kolleger, forstå dem og sørge for at de har det bra innenfor det moderne arbeidslivets rammer og krav.

SAK skriver tidlig i forfatterskapet om manipulering i Forførerens dagbok. På slutten skriver han boken Kjærlighetens gjerninger, om det å være i stand til å elske andre. SAK mener mennesket skal være lidenskapelig, ha idealer osv. I dag skal en leder kanskje ikke være så full av følelser, men det å kunne se det gode i andre, er viktig. Det leder over til det tredje punktet.

3. For å hjelpe andre må man forstå dem. I moderne mentor- og coachingpraksis henvises det til SAK. Han skriver om hjelpekunst. Prinsippet er velkjent fra pedagogikk. Man må forstå hvor de andre er, hva som er deres situasjon, for å kunne hjelpe dem. Ledelse er mye, også pedagogikk. Vi snakker om våre medievirksomheter som kunnskapsbedrifter med kunnskapssmedarbeidere. Også her er SAK til inspirasjon for å hente det beste ut av de medarbeiderne vi faktisk har.

SAK kan leses på mange måter. Hans produksjon er omfattende. Han kan tas til inntekt for mye og har påvirket og inspirert mange, både filosofer, forskere og ulike aktører som arbeider med ledelse.

Jeg har bare fått fornemme en del av dette verket og alle de innsiktene det rommer. SAK er – til tross for at han ofte blir sitert og referert til – en forfatter og tenker som krever sitt av leseren. Man tror man har forstått meningen i en tekst eller et sitat bare for å oppdagere at det ligger mer her.

Men kurset, og ikke minst møtet med andre deltakere, har inspirert meg til å arbeide videre med Kierkegaards tekster og sekundærlitteratur som behandler ulike deler av disse tekstene.

Jeg vil derfor takke NRs stipendkomité for tildelingen.