Finans tilbake til fortiden

Bakgrunnen er Skattedirektoratets forslag om momsfritak for "elektroniske publikasjoner" som har høringsfrist 15. februar. 

Her er hele kronikken som også ble publisert i Dagens Næringsliv 14. februar.

Finans tilbake til fortiden

Av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Regjeringen har ambisjoner om en mediepolitikk for fremtiden. Men Finansdepartementet tviholder på fortiden

Etter lang tids påtrykk fra særlig medienes organisasjoner ble det fra og med 2016 innført momsfritak på «elektroniske nyhetstjenester» som det heter i merverdiavgiftsloven. Definisjonen av «nyhetstjeneste» var imidlertid så snever at den blant annet utelukket hele fagpressen. En rekke publikasjoner som hadde momsfritak på papir fikk altså ikke fritak for sine digitale utgaver. 

Det stemte dårlig med hva som tidligere hadde vært sagt om fagpressens eller nisjemedienes betydning, for eksempel i forarbeidene til mediefridomslova, hvor Kulturdepartementet understreket at «…også dei meir spesialiserte delane av pressa fyller viktige funksjonar innanfor sine områder. Særleg legg departementet til grunn at fagpressa har ei sentral rolle når det gjeld fagleg debatt og fagleg utvikling innanfor ulike næringsgreiner, fag og organisasjonar.»

 Stortinget innså etter hvert at det ikke var en særlig fremtidsrettet avgiftspolitikk, og ba i 2017 regjeringen om å «…vurdere utvidelse av momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk.»

Men Finansdepartementet og dets underliggende etater (les: Skattedirektoratet) klarer ikke å få dette til. Først forsøkte man seg med et forslag om momsfritak for pdf-versjoner av fagtidsskriftenes papirversjoner. Det ble for drøyt for Stortinget. Nå har man fremmet et forslag som innebærer at den digitale publikasjonen «ikke må være helt identiske med den trykte utgaven.»

Smak på den. Fagmediene skal altså få lov til å utvikle nettutgaver som ikke er «helt identiske» med den trykte utgaven. Men det forutsettes altså at det foreligger en trykt utgave! I 2019. Dette er hva Finansdepartementet mener med en mediepolitikk som «skal stimulere til innovasjon og nyskaping», slik det er formulert i Granavolden-erklæringen. Først og fremst må du sørge for å få deg en papirutgave. Ledende fagnettsteder på sine respektive områder som Medier24.no, Journalisten.no, Khrono.no, Forskning.no, Kampanje, Rett24, Arbeidsliv i Norden, Barnehage.no og Universitetsavisa vil ikke bli omfattet av momsfritaket, fordi de ikke har en papirutgave. Fra hvilket århundre og fra hvilken galakse er det Skattedirektoratet henter sine referanser og sin forståelse av dagens medievirkelighet?

Enda verre blir det når vi ser hvordan direktoratet definerer elektroniske utgaver av tidsskrift. For det første er grunnkriteriet at det skal dreie seg om «dokumentfiler med tekst og stillbilder». Allerede her viser direktoratet at man ikke har forstått hvordan dagens medier fungerer. Knapt noen moderne digitale nyhets- og aktualitetstjenester forholder seg i dag kun til tekst og stillbilder. 

I samme gate er kravene om de elektroniske utgavene «kommer ut periodisk med minst to nummer i året…» og at de «er nummerert og er ledd i en tidsbegrenset rekke». Dette er ikke bare urimelige, men strengt tatt helt meningsløse krav å stille til en elektronisk aktualitetstjeneste. Hvordan skal dette forstås? Mener direktoratet at store fagpublikasjoner som Kommunal Rapport, Sykepleien, Utdanning, Fagbladet, Motor osv skal unnlate å melde om viktige begivenheter og nyheter på sine respektive fagfelt inntil det kommer til en «nummerert» utgivelse? Det vil i så fall bety at de må forringe sin nåværende journalistiske dekning i en grad som vil gjøre dem langt mindre interessante som abonnementsobjekter. Det er nesten så man lurer på om det er en spøk. Moderne mediepolitikk? Pinlig.