- Selv om Marius Borg Høiby får en mindre sentral rolle uten offisielle oppgaver, så er han en del av kongefamilien - Norges mest offentlige familie, sier Reidun Kjelling Nybø. På bildet er Marius Borg Høiby fotografert sammen med kronprinsessen, kong Harald, prinsesse Astrid og dronning Sonja i forbindelse med 25-årsmarkeringen for kongeparet i fjor sommer.

Foto: NTB scanpix

Inviterer kronprinsessen til dialog

Kronprinsesse Mette-Marit mener sønnen Marius Borg Høiby er blitt utsatt for et press av deler av norsk presse. I et brev publisert dagen før sønnens 20-årsdag ber hun mediene la han få være i fred. – Kritikken er lite konkret og vanskelig å forholde seg til. Men vi går gjerne i dialog med kronprinsessen og kongehuset, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.

Torsdag 12. januar ble et åpent brev fra kronprinsesse Mette Marit publisert på kongehuset.no. Det opplyses også om at Marius Borg Høiby som fyller 20 år 13. januar, starter studium i økonomi og administrasjon i California 17. januar. "Marius Borg Høiby skal ikke ha egne offisielle oppdrag for Kongehuset, kun være til stede når det er naturlig av familiære årsaker. På bakgrunn av Marius Borg Høibys ønske om å få leve et liv utenfor offentligheten, vil han ikke lenger ha egne sider på Kongehusets nettsted, Kongehuset.no. Marius Borg Høiby ber om at hans ønske om å få leve utenfor offentlighetens søkelys blir respektert av mediene", heter det i meldingen på kongehuset.no.

NR har sendt brev til kronprinsessen og åpnet for dialog etter mediekritikken. 

- Det er selvsagt fritt for enhver – også kongehuset og kronprinsessen - å ha sterke meninger om norsk presse, og dersom man mener det er gjort presseetiske brudd, så har man jo full mulighet til å klage omtalen inn for Pressens Faglige utvalg. Det har jo også kongefamilien gjort tidligere, sier ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.

Hun mener at norske medier har opptrådt forholdsvis varsomt overfor Marius Borg Høiby og tatt hensyn til ønsket om å skjerme han fra offentligheten.

- Selv om han nå får en mindre sentral rolle uten offisielle oppgaver, så er han en del av Norges mest offentlige familie, sier Nybø.

Hun viser til at uttalelsene fra PFU i 2002 da daværende NJ-nestleder Ann-Magrit Austenå klaget inn omtale av Marius Borg Høiby i Nettavisen, VG og Se og Hør. Den gangen ble alle de tre mediene frifunnet, og PFU uttalte følgende:

”Som følge av det kongelige ekteskapet konstaterer utvalget at Marius er blitt medlem av den mest offentlige familie i landet. Slik utvalget ser det, innebærer dette at Marius må regne med offentlig oppmerksomhet rundt sin person. Etter utvalgets mening kan derfor ikke fortolkningen av Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 gjøres så vid at enhver omtale av private forhold rundt Marius vil innebære et presseetisk overtramp.”

- Selv om Marius Borg Høiby nå er voksen, er det jo slett ikke slik at han er fritt vilt i norske medier. Det er riktig at vi har et punkt i Vær varsom-plakaten som oppfordrer mediene om å være særlig varsomme ved omtale av barn, men vi har en rekke andre presseetiske regler – blant annet om å vise respekt for folks privatliv – som norske medier forholder seg til. Jeg har tillit til at norske redaksjoner gjør kloke presseetiske vurderinger her, og de tar også selvsagt signalene fra kronprinsessen og Marius Borg Høiby med i sin vurdering. 

Nybø er overrasket over kritikken fra kronprinsessen og skulle gjerne sett at den var mer konkret.

- Det er vanskelig å forholde seg til generell kritikk. De få eksemplene som nevnes er dessuten langt tilbake i tid, sier Nybø.

Hun viser til at Norsk Redaktørforening flere ganger har bidratt til møter mellom kongehuset og norske redaktører. Det skjedde blant annet i 1993. Da deltok kongeparet på et møte med norske redaktører, og temaet var omtale av barna i kongefamilien. I 2001 arrangerte Oslo Redaktørforening et møte mellom redaktører og kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit.

 - Vi går gjerne i dialog med kronprinsessen, sier Nybø.