Slik ble det omstridte bildet presentert. (Skjermdump fra HRS' hjemmeside).

NR støtter klage fra HRS

Norsk Redaktørforening har sendt et brev til Riksadvokaten, hvor de gir full støtte til en klage fra Human Rights Service og Rita Karlsen, etter at de har fått forelegg på henholdsvis 20.000 kroner og 8.000 kroner for publisering av et bilde fra inngangspartiet til Oslo City i oktober 2017.

 Bildet (se skjermdump) viser betongklossene (som HRS kaller «koranklosser») utenfor inngangen. Med på bildet er det også flere tilfeldig forbipasserende personer. En av disse, kvinnen med skaut til høyre på bildet, anmeldte HRS og Rita Karlsen for brudd på bestemmelsen om «retten til eget bilde» i åndsverkloven. Til tross for at politiet to ganger har forsøkt å henlegge saken som «intet straffbart forhold» insisterte statsadvokatembetet på at saken skulle etterforskes videre. Det endte med utstedelse av de nevnte foreleggene i oktober i fjor. HRS og Rita Karlsen har nektet å vedta foreleggene, og klager nå saken inn for Riksadvokaten. Det er en klage Norsk Redaktørforening gir sin støtte til. Generalsekretær Arne Jensen skriver i brevet til Riksadvokaten blant annet dette:

«Dersom det utstedte forelegget blir stående, og dette blir akseptert som gjeldende rett i Norge, vil det nærmest umuliggjøre helt vanlig reportasjevirksomhet fra offentlige steder og aktuelle begivenheter. Nyhets- og aktualitetsmedier vil ikke kunne dokumentere viktige begivenheter eller illustrere reportasjer om dagligliv i byer og tettsteder, fordi det vil innebære for mye arbeid å identifisere og innhente samtykke fra personer som tilfeldig – og uten å være i fokus – har kommet med på et bilde.»

Jensen spør om det ligger andre motiver til grunn for forelegget enn de rent juridiske, og understreker at «HRS og Rita Karlsen har akkurat samme ytringsfrihet som alle andre.»

Vedlagt støtteskrivet følger et notat fra advokat Vidar Strømme hos advokatfirmaet Schjødt. Han konkluderer slik:

«Oppsummeringsvis er det mitt syn at avbildningen faller inn under unntaket i § 45c, om at personen er mindre viktig enn hovedinnholdet. Dette blir desto klarere når man også ser hen til vernet av ytringsfriheten etter EMK artikkel 10 og Grunnloven § 100. EMD og norske domstoler ser ved sin praksis hen til den faktisk eksisterende medievirkelighet, som ikke skal påføres en "chilling effect". Påtalemyndighetens rettsanvendelse i denne saken er uforenlig med dagens medievirkelighet.»