Viktige gjennomslag for mediene

De fem forslagene er disse: 

• Regjeringen foreslår å endre personopplysningsloven (Prp 158 L (2020-2021)) at det skal gjøres mer «nyanserte» vurderinger av forholdet mellom personopplysningsloven og ytrings- og informasjonsfriheten. I utgangspunktet er bruk av personopplysninger til journalistiske formål unntatt fra det meste av personopplysningsloven. NR, NP og NJ var blant dem som fryktet at lovforslaget ville få store konsekvenser for de redaktørstyrte mediene, noe vi også tydeliggjorde i vår felles høringsuttalelse.  I forslaget til Stortinget har regjeringen tatt inn denne formuleringen i forslaget til ny lovparagraf: «Når medier som er omfattet av medieansvarsloven, behandler personopplysninger utelukkende for formålene som nevnt i første ledd, gjelder kun bestemmelsene som nevnt i annet ledd.» Dermed kan det se ut som om dagens rettstilstand i hovedsak vil bli opprettholdt. 

• Regjeringen foreslår å innføre et nytt lovforbud mot publisering av krenkende bilder – Prp 159 L (2020-2021). Forbudet skal ramme «den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon.» I det opprinnelige forslaget skulle forbudet også rammeden som «fremstiller» og «anskaffer» slikt materiale. Presseorganisasjonene protesterte mot dette i en felles høringsuttalelse. Vi fikk i stor grad gjennomslag for vårt syn. Riktignok har regjeringen foreslått å beholde «uberettiget» som det sentrale  kriteriet. Det mente presseorganisasjonene var et svært problematisk kriterium. Til gjengjeld er det i forslaget gjort følgende presisering: «Selv om det ikke foreslås et særskilt unntak for pressen i lovteksten, finner departementet grunn til å understreke at videreformidling til pressen av lyd- og bildemateriale som kan ha allmenn interesse, ikke vil være straffbart etter ny § 267 a. Heller ikke deling internt i en redaksjon i forbindelse med arbeid med saker av allmenn interesse vil være ulovlig, såfremt delingen har skjedd i tråd med de presseetiske retningslinjene for håndtering av slikt materiale. I likhet med det som er tilfellet for dagens bestemmelser, vil naturligvis heller ikke pressens publisering av materiale som har legitim allmenn interesse, være straffbar.» 

• Vi fikk ikke gjennomslag for våre innvendinger mot forslaget til endringer i ekomloven – Prp 167 L (2020-2021) – et forslag som gir adgang til massiv lagring av ip-adresser, noe som potensielt vil kunne være svært problematisk i forhold til kildevernet, og i neste omgang føre til at færre kilder vil henvende seg til redaksjonene med viktig informasjon, dersom det kan skape problemer for kilden. Dette sa vi klart fra om i en felles høringsuttalelse med Norsk Presseforbund, men uten at vi fikk gjennomslag. 

• Regjeringen har også foreslått endringer i lov om universell utforming – Prp 141 LS (2020-2021) – som i utgangspunktet ville pålegge også redaktørstyrte medier en rekke krav om tilpasning, utforming, teksting osv som både NR, MBL og flere av de store mediehusene protesterte mot.  Les mer her. Nå har regjeringen i stor grad slått retrett. Det heter blant annet følgende i forslaget: «Departementet foreslår å gjennomføre direktivets krav for offentlige virksomheter. Dette innebærer at direktivets krav, som ikke allerede  følger av gjeldende rett, ikke vil gjelde for private virksomheter. Departementet foreslo i høringsnotatet å gjennomføre direktivets krav for offentlige virksomheter og for private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Når departementet har valgt å ikke gå videre med forslaget i høringsnotatet, er det basert på innspill fra høringen og en fornyet vurdering». Videre heter det at «For mediesektorens del, vil departementet arbeide videre med å vurdere innspillene fra høringen og gjeldende rett» og også at «Departementet gjør oppmerksom på at gjeldende rett videreføres. Private virksomheter og           allmennkringkastere er unntatt fra direktivets virkeområde. Virksomheter som ikke er offentlige organer, er omfattet av kravene om universell utforming av IKT etter gjeldende rett.» (vår understrekning).

• Den siste saken, hvor vi også har fått gjennomslag for våre innspill i høringsrunden gjelder endringer i markedsføringsloven – merking av retusjert reklame – Prp 134 L (2020-2021). Opprinnelig var det foreslått at ansvar for merking skulle kunne gjøres gjeldende også for redaktører og publisister, overfor alle typer annonser, og ikke bare annonsører og byråer. Dette protesterte blant andre NR mot i en egen høringsuttalelse.  Nå har departementet gått tilbake på dette, og skriver i forslaget til Stortinget: «Departementet frafaller forslaget om at ansvaret for å merke retusjert reklame også skal pålegges den som formidler reklamen, typisk norske redaktører og publisister. Etter departementets vurdering vil medvirkningsansvaret i markedsføringsloven § 39 tredje ledd være tilstrekkelig. Bestemmelsen oppstiller et generelt ansvar for medvirkere. Etter departementets vurdering bør norske mediehus selv ta ansvar for å påføre et merke på reklame som er retusjert før den anvendes i Norge, så fremt det er praktisk mulig. Kravet om å merke retusjert/manipulert reklame vil gjelde reklame som anvendes på norske nettsider, blader, aviser, superboards etc., også for annonsører som er etablert i utlandet. Disse er det vanskeligere å føre tilsyn med. Departementet mener derfor at det  bør vurderes å etablere en varslingsrutine, slik at publikum kan varsle norske medier eller Forbrukertilsynet om brudd på merkekravet, dersom utenlandske annonsører ikke har merket reklame rettet mot forbrukere i Norge."