Kommunene langt åpnere om koronadødsfall enn helseforetakene

Her er kronikken i VG som ble publisert 30. mars. Kronikken er også publisert av Drammens Tidende og Varden.

Siden 12. mars er 32 personer døde som følge av Covid-19 i Norge. Lørdag fikk vi vite at en 90 år gammel kvinne bosatt i Drammen døde ved Strømsø sykehjem samme dag. Vi fikk også vite at kvinnen hadde underliggende sykdommer. Dagen etter kunne VG rapportere om at en person på Diakonhjemmet sykehus døde av koronaviruset tidligere denne uka. Mer informasjon ville ikke sykehuset gi – «av hensyn til personvernet». De to dødsfallene viser det store spennet i praksis fra helsemyndighetene rundt omkring i landet. Det kommer tydelig fram gjennom vår kartlegging av hvilken informasjon helseforetakene og kommunene har gått ut med etter dødsfallene. Kun når det gjelder fire av de til nå 32 dødsfallene har offentligheten fått tilstrekkelig informasjon. I noen flere tilfeller har mediene klart å frembringe ytterligere informasjon, men da via andre kilder enn myndighetene. Det handler ikke om taushetsbelagt informasjon, men om alder, bosted og hvorvidt vedkommende hadde bakenforliggende sykdommer. Dette er opplysninger som i praksis nesten aldri vil kunne identifisere den det gjelder, utover den nære krets som kjenner situasjonen fra før. Dermed kan de gis ut, uten at man bryter taushetsplikten. 

Det er en klar tendens til at kommunene er mer åpne enn helseforetakene. Bare ett av sykehusene som har informert om koronarelaterte dødsfall de siste ukene, har gitt det vi mener er tilstrekkelig informasjon om dødsfallet helt fra starten. Universitetssykehuset i Nord-Norge gikk ut med informasjon om dødsfall nummer 13 onsdag 25. mars. UNN var også delaktig i pressekonferansen om dødsfall nummer 12 dagen før. I begge tilfeller opptrådte sykehuset og kommunen helt eksemplarisk og får ros fra lokale medier. Andre som fortjener ros etter vår gjennomgang, er Moss kommune og Drammen kommune. Både i Moss og Drammen er det eksempler på dødsfall på lokale sykehus, men fra sykehusene har informasjonen vært langt knappere.

Drammens Tidende gir kommunen fortjent ros på lederplass og skriver at «åpenheten som kommunen viser, gir oss alle den tryggheten vi trenger nå».

De fire tilfellene der vi ser at det er gitt tilstrekkelig informasjon fra det offentlige, kjennetegnes også av informasjon om omstendighetene rundt dødsfallet og hvordan institusjonen jobber for å forebygge flere døde og smittede. Dette er informasjon som forebygger rykter og skaper trygghet i befolkningen.

Tilbakeholdelse av informasjon av allmenn interesse, kan utgjøre et ulovlig inngrep i informasjonsfriheten. Dette følger av praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og praksis fra norsk Høyesterett.

Vi minner om at taushetsplikten ikke gjelder dersom opplysninger kan gis i anonymisert form. Det går fram av forvaltningslovens paragraf 13A nr 2. Helsepersonellovens paragraf 23 slår i tillegg fast at helsepersonells taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger gis blant annet når behovet for beskyttelse er ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, eller når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre. Begrunnelsen for offentlige hensyn til utlevering av denne informasjonen har trolig aldri vært mer tungtveiende enn nå.

Allerede 18. mars påpekte Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening manglende informasjon og en uensartet praksis fra helseforetakenes side i et brev til Helsetilsynet. Det samme er vektlagt i en henvendelse til Oslo kommune 20. mars. I et brev til Statsministerens Kontor mandag ber Norsk Presseforbund og Pressens offentlighetsutvalg statsministeren om å ta grep for å sikre innsyn i situasjonen med koronautbrudd. Her understrekes at innsynskrav knyttet til korona har en særlig offentlig interesse og må prioriteres høyt av myndighetene.

En skulle tro at frykten for å avsløre taushetsbelagt informasjon økte når det er snakk om dødsfall i små kommuner sammenlignet med store, men det ser ikke ut til å være noen sammenheng her. Asker kommune ga for eksempel langt færre opplysninger om dødsfall nummer seks torsdag 19. mars enn det Moss kommune gjorde når det gjaldt dødsfall nummer 16 fredag 27. mars. Dette til tross for at det bor rundt dobbelt så mange innbyggere i Asker som i Moss. Blant de mest forsiktige med å gi ut informasjon til det offentlige er universitetssykehuset i landets største by.  

I en tid da informasjonsbehovet i befolkningen er større en noen gang, må helseforetakene åpne mer opp og lære av kommunene. Et minimum er informasjon om alder (eventuelt aldersgruppe), kjønn, bakenforliggende sykdom og bosted. Dette er ikke taushetsbelagt, men nødvendig informasjon for offentligheten å få kjennskap til. Vestre Viken helseforetak skriver på sine nettsider at de «ønsker å være åpne og tilgjengelige for mediene og allmennheten.» Oslo universitetssykehus skriver at de «legger til rette for meroffentlighet», og Haukeland universitetssjukehus vektlegger å «vere open for innsyn og tilgjengeleg for media.» Nå må helseforetakene vise at disse ordene er noe mer enn tomme floskler forbeholdt festtalene.