Mediebransjens innspill til finanspolitikerne

Her er mediebransjens innspill til Finanskomiteen som ble sendt 15. mai.

Brevet er undertegnet av lederne i Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk lokalradioforbund, Landslaget for lokalaviser, Fagpressen og Norsk Redaktørforening.

Medieorganisasjonene understreker at det er positivt at regjeringen nå fremmer forslag om å etablere et krisetiltak for mediene, som er hardt rammet av koronakrisen. 

Her er innspillene fra medieorganisasjonene:

• Forslaget burde vært behandlet som et koronatiltak og ikke som en del av revidert nasjonalbudsjett.
• For at mediene skal kunne opprettholde journalistisk virksomhet, slik regjeringen har gitt utrykk for, må tiltaket være både treffsikkert og gi tilstrekkelig støtte.
• En ordning med kompensasjon for bortfall av annonseinntekter vil være vesentlig mer treffsikker, innebære langt færre krevende avveininger, være enklere å administrere både for myndighetene og mediene og være mer forutsigbar og dermed innebære langt lavere risiko for mediene. Mediebransjens forslag er en annonsekompensasjonsordning for alle medier underlagt lov om redaksjonell fridom i media med ramme på 400 – 600 mill. kr, eller en overslagsbevilgning (som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende framlegg for Stortinget). Kompensasjonsordningen må være gjeldende fra 15. mars til 30. juni med åpning for forlengelse. Mediebransjen ønsker kompensasjon måned for måned, basert på samme måned i 2019. Grenseverdi bør være på minimum 20 prosent annonseinntektstap per måned, og 80 prosent av tapt annonseinntekt kompensert. 
• Dersom Stortinget likevel skulle vedta det fremlagte forslaget mener medieorganisasjonene at dette må endres på følgende punkter: Ordningen må gjelde fra 15. mars til 30. juni, med åpning for forlengelse ved behov. Hver måned må sees for seg, med maksimumsbeløp på 10 mill. kr per bedrift per hele måned og et tak på 30 mill. kr per bedrift for hele perioden. Hele perioden blir for lang med tanke på likviditet, og annonseinntekter svinger også mye fra måned til måned. Grenseverdiene for å falle inn under ordningen bør være lavere enn henholdsvis 20 og 15 prosent omsetningstap grunnet medienes spesielle inntektsstruktur. Se også siste punkt. o Kompensasjonsgraden må økes til 80 prosent. Fratrekk for permitteringspenger for permitterte journalister bør utgå dersom man, etter politisk beslutning og før utbetaling, tar permitterte journalister tilbake i jobb. Produksjonstilskudd må holdes utenfor beregning av omsetning, fordi forslaget er ment å kompensere for markedssvikt. Det må være en overslagsbevilgning (som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende framlegg for Stortinget), slik at man ikke risikerer avkortning dersom behovet viser seg å være større enn 300 mill. kr. 

Medieorganisasjonene understreker at dette ikke handler om å opprettholde mediebransjen som næring:

"Det handler om at vi i Norge både underveis og etter krisen skal ha et nødvendig mangfold av frie og uavhengige medier som informerer, avslører og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten. Krisen har tydeliggjort nøkkelrollen redaktørstyrte, journalistiske medier har i samfunnet. Det er gjennom disse mediene befolkningen får informasjon om hva som skjer, og det er disse mediene som holder et kritisk øye med hvordan ansvarlige myndigheter håndterer krisen og som fungerer som en arena for debatten om hva og hvordan ting skjer – funksjoner som gjerne kalles medienes samfunnsrolle", heter det i brevet