- Vi må dyrke kunsten å være uenige

- Vi må tåle uenighet. Ikke bare tåle det, men også se verdien av det. Jeg ønsker vi kunne dyrke kunsten å være uenige. For uenighet kan være nødvendig for å skape framdrift og utvikling.Det sa avtroppende styreleder Hanna Relling Berg i åpningstalen sin ved NR-landsmøtets start 3. mai. 

I mars ble det kjent at Relling Berg takket nei til gjenvalg som styreleder i NR. 

Hanna Relling Berg kom inn i NR-styret som vararepresentant i 2009. I 2013 gikk hun inn som styremedlem, og i 2015 ble hun valgt til nestleder. Høsten 2018 overtok hun som leder etter at Harald Stanghelle gikk av samtidig som han sluttet i redaktørstilling i Aftenposten, og på landsmøtet i 2019 ble hun valgt som leder. 

Her er hele talen til Hanna Relling Berg:

Vi har fått en ny og oppdatert Redaktørplakat, ny medieansvarslov, og NR har fått gjennomslag for viktige endringer i nye lovtekster. Det er gjennomført gode samarbeidsprosjekt på tvers i bransjen – for eksempel undersøkelsen om seksuell trakassering, og det er utarbeidet flere veiledere til redaksjonene.  

Korona har preget det siste året, og det er blitt jobbet aktivt med å sikre kildevernet, bedre rammevilkårene for media, arbeidsforholdene til journalister og tilgangen til informasjon.

De viktigste tiltakene i handlingsplanen som landsmøtet vedtok for to år siden, er blitt gjennomført. Et av punkta i den nye handlingsplanen, som vi skal vedta i dag, handler om å styrke samfunnsdebatten og forebygge krenkelseskultur.

Det er et problem i mange samanhenger at kritikkog uenighet så lett blir oppfatta som hat. Vi må klare å få fram forskjellen.

Når nyansene forsvinner, blir alt svart/hvitt. Dermed risikerer vi at vesentlige erfaringer, innspill og refleksjoner aldri kommer fram i den offentlige samtalen. Det taper vi på.

Vi må tåle uenighet. Ikke bare tåle det, men også se verdien av det. Jeg ønsker vi kunne dyrke kunsten å være uenige. For uenighet kan være nødvendig for å skape framdrift og utvikling.

Enkelte kommunepolitikere har, i aller beste mening, kommet med forslag om at politiet skal kunne straffe folk som kommer med ytringer som kan virke sårende på noen. Men dette er ikke politiets oppgave. Vi har et rettsvesen til slikt. Ytringer som er sårende for noen, er ikke nødvendigvis ulovlige. Både kontekst og intensjon må vurderes. Det er stor forskjell på å såre følelser, og å krenke folks menneskeverd. Den forskjellen må vi ikke bidra til å viske ut.

Hetsing og sjikanerende kommenterer kan bli så ille at folk ikke lenger orker å delta i debattar. Det må vi gjøre noe med, men løsningen er ikke flere lovparagrafer.  

Demokratiet er avhengig av at alle, også minoriteter, er representert i samfunnsdebatten. Som redaktører har vi et spesielt ansvar for å fram et mangfold av stemmer.

For noen dager siden la Ungdommens ytringsfrihetsrådfram sin rapport om hvordan det står til med ytringsfriheten for ungdom og unge voksne i Norge. De kom med en rekke konkrete forslag som det er nyttig for redaktører å bli kjent med.

 De unge ønsker bedre opplæring i kildekritikk og debatteknikk, og de vil at alle elver skal lære seg å skrive leserbrev før de går ut av ungdomsskolen. På denne måten kan de få hjelp til å uttrykke meningene sine, uten å gå til personangrep.  

Mange er redde for å gi uttrykk for hva de mener fordi de ikke vil settes i bås, bli stemplet og konfronteres med googlesøk når de skal søke jobb. Internett husker. Sa du noe dumt for 10 år siden, er det bare et tastetrykk unna.

Det må være rom for å uttrykke seg litt klønete, angre seg og få en ny sjanse når man ser at man er blitt misforstått. Det skal ikke definere hvem du er for resten av livet.

Når den grunnleggende respekten er på plass, nemlig at alle er likeverdige som mennesker – ja da kan vi være rasende uenige i sak – og likevel ha en konstruktiv debatt.

Å lære dialog og debatt er ikke noe bare unge har behov for. Det vet vi godt. Som redaktører må vi finne ut hvordan vi på ulike måter kan bidra til et godt debattklima.

Fakta er nødvendig for å kunne gjøre seg opp en mening.  God journalistikk handler om å søke etter sannhet, og få fram informasjon som ikke er så lett tilgjengelig.  

Det kan starte med et enkelt spørsmål. Som da journalist og fotograf i Bergens Tidende skulle dekke oppkjøpet av motorfabrikken Bergen Engines. De fikk vite at kjøperen var Transmashholding, TMH. Ja, vel – men hvem er det?

Journalistene i BT og E24 stilte spørsmål etter spørsmål, og avdekket etter hvert at to av de største eierne i TMH var russiske oligarker, med nære forbindelser til russiske myndigheter.  Bergens Engines har utstyrt flere norske kystvaktskip og marineskip i Natoland, og har også hatt ansvar for å vedlikeholde dem. Om salget hadde blitt gjennomført, kunne russere fått ansvar for å vedlikeholde motorene på det norske spionskipet Marjata- som nettopp skal overvåke våre interesser i forhold til Russland.

Heldigvis ble salget stanset – takket være god, grundig journalistikk.

Tenk deg et samfunn der ingen stiller slike kritiske spørsmål. Det er et farlig og utrygt samfunn.

I dag har vi markert Pressefrihetens dag, og Norge ligger på verdenstoppen. Vi må aldri, aldri glemme at kollegaer i andre land risikerer livet for å gjøre den jobben vi gjør til daglig.

Det har vært svært meiningsfullt å være med i styret for Norsk Redaktørforening.

Som styreleder har jeg hatt privilegiet å få se på nært hold det viktige arbeidet som blir utført i sekretariatet. Det blir jobbet så godt på mange ulike felt, ikke minst ved alltid ved å være tilgjengelig for medlemmene via Hotline. Det blir også utført et viktig arbeid med å passe på at alle utkast til nye lover ikke svekker den rolla som redaktørstyrte medier har i samfunnet, f.eks i forhold til kildevern og tilgang til informasjon. Jeg vil takke Arne, Reidun og Monica for veldig godt samarbeid.

Jeg vil takke hvert enkelt medlem og varamedlem til styret for fine samtaler, gode diskusjoner og et fantastisk redaktørfellesskap. Dette kommer jeg til å savne. Regionlederne skal også ha ros for jobben de gjør.  

Som NRs representant i Norsk Presseforbund, har jeg også fått oppleve det gode samarbeidet vi har på tvers av bransjen, med NJ, MBL og de andre organisasjonene som sitter rundt bordet. Selv om vi kan være uenige om mangt, så er vi helt enige om det viktigste; kampen for ytringsfrihet, et åpent, gjennomsiktig samfunn og en samfunnsdebatt som inkluderer et mangfold av stemmer.